Fiskekort Kvina 2010
Kvina Elveierlag og Gullestad/Prestegarden vald starter fiskekortsalget 15.mai
Valdene selger også i år kun døgnkort for sine soner. Det er mulig å få kjøpe sesongkort på visse betingelser. Disse betingelser er:
- fiskeren forplikter seg til å overholde sesongkvote for hele elva
- skjellprøver tas av minst halvparten av fangsten
- registrering av antall fiskedøgn brukt på sesongkort
På grunn av den vanskelige situasjonen for villaksen er det endringer i fisketid og kvoter.
Her noen hovedpunkter:
Fisketiden er 1.juni - 25. august, døgnkvote 1 laks,sesongkvote 10 laks, hvorav kun 5 over 5 kg (80cm). Sjøauren er fredet. Oppdrettslaks inngår i kvoten.
Fangstrapportering skal fortsatt foregå via Internett.
Prisene på sesongkort er redusert med 100 kr pga reduserte fisketider/kvoter.
For utfyllende bestemmelser henvises til felles fiskeregler.
Gullestad/Prestegarden vald har vedtatt følgende kortpriser for 2010 sesongen:
Sesongkort: kr 650,-
Døgnkort:....kr 150,-
Ungdom ut det året de fyller 18 får 50% rabatt.
Barn under 16 år fisker gratis.
Kvina Elveierlag har vedtatt følgende kortpriser for 2010 sesongen:
Sesongkort: kr 500,-
Døgnkort:....kr 150,-
For Kvina Laksefiskerier sine kortpriser for 2010 sesongen: kvinalaksefiskerier.no
Nå er det mulig å skaffe seg Fiskeravgiftskort 2010 på nett. Les her
Biotopforbedrende tiltak i sentrum
Ingen som har vært i sentrum den senere tiden kan vel ha unngått å legge merke til den aktiviteten som har forgått i selve elveleiet.
Det er utført biotopforbedrende tiltak i elva i den hensikt å skape bedre gyte- og oppvekstvilkår for laksefisk. Tiltakene er nå ferdigstillt i denne omgang og det har vært ferdigbefaring.
Dette ser lovende ut for laksen.Du kan lese mer her.
Sjøaure seminar 24.-25. april i Kvinesdal
Seminaret samlet 20 deltakere fra Vest-Agder/Rogaland og var innholdsrikt med tanke på de problemer som sjøauren har i vårt distrikt.
KVJFF vil utover ta initiativ til å orientere om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.
Du kan gjøre en innsats via fiskealarmen.no les mer her.
Nye regler om fiske i sjøen i Vest agder
 Direktoratet for naturforvaltning (DN) går inn for å stramme inn laksefisket med kilenot i sjøen.
I tillegg vil DN frede sjøauren i perioden 1. mars - 31. mai på strekningen Vest-Agder til Nord-Trøndelag.
Instillingen fra DN skal forankres i Miljøverndepartementet før endelig vedtak treffes.
Les mer her
Økt minstevannføring i Mandalselva ved Laudal Kraftverk?
 NVE tilrår Olje- og energidepartementet å endre manøvreringsreglementet for Laudal Kraftverk i Mandalselva. NVE foreslår ei minstevannføring på 15 til 20 m3/s på sommeren og 6 m3/s på vinteren. Endringa er foreslått for å bedre forholdene for laksen ovenfor Laudal Kraftverk.
Les pressemelding her.
Sentrum 1.mars, 3 måneder før fiskestart.
Det er målt 60 cm tykk is på elva. De biotopforbedrende tiltakene med utlegging av stein er utsatt inntil videre på grunn av isforholdene.
Se skissene over biotoptiltak her.
Nye fiskeregler for laks- og sjøaurefiske.
Fylkesmannen har nå vedtatt ny forskrift for fiske i vassdrag med laks og sjøaure i elvene i Vest-Agder.
 Kvina med Litleåna:
Fisketid: 1. juni – 25. august
Døgnkvote: 1 laks
All sjøaure som fanges skal settes mest mulig uskadd tilbake i elva.
Fedaelven:
Fedaelven stenges for fiske av Fylkesmannen.
Dersom lokal organisering og god fangstrapportering kommer på plass vil det vurderes å åpne for fiske igjen.
Les mer på fylkesmannens nettside.
Nå gjenstår det en lokal prosess med tilpassinger til rammene gitt av Fylkesmannen.
På grunn av redusert fisketid og kvoter er også fiskekortprisene foreslått redusert.
Så er det tid for vann.
Revisjon av vilkår i Sira-Kvinakonsesjonen, konsesjon Borregaard/Trælandsfos, implementering av EU's vanndirektiv; nå er det tid for å starte langspurt i disse viktige sakene. Og det meste dreier seg om vann i en eller annen form.
 Vilkårene i Sira-Kvinakonsesjonen.
Det er utarbeidet krav om
revisjon av vilkårene, og selv om vi har arbeidet i lange tider med denne saken, er det nå det skal materialiseres i konkrete vilkår. Ting tar tid og selv om revisjonstidspunktet er 2013 er det ikke mer tid enn nødvendig for en seriøs behandling.
Sira Kvina skal selv utarbeide revisjonsdokument.
Konsesjon Borregaard/Trælandsfos.
Konsesjonen til BT er påklaget og ligger nå i departementet, dvs ting tar enda lengre tid. Vi har nå valgt å se denne saken sammen med SK-revisjon og EU's vanndirektiv.
EU's vanndirektiv.
Implementeringen av EU's vanndirektiv
Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann.
Miljømålene skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning.
Agder har blitt egen vannregion, med Vest-Agder fylkeskommune som vannregionmyndighet.
Kvinavassdraget,
Siravassdraget,
Fedavassdraget utgjør sammen et av flere vannområder i regionen.
Vi venter ikke på det endelige resultatet.
Kvinesdal JFF arbeider kontinuerlig for å få gjennomført tiltak som uvilkårlig vil komme som en konsekvens av de ovenfor nevnte prosdesser.
Her følger et par viktige linker:
Kravdokumet vilkårsrevisjon Sira Kvina. pdf ca 8 mb, tar litt tid å laste.
Vannportalen ekstern link til vannportalen.
Dersom du har spørsmål eller er engasjert i de ovenfor nevnte saker; ta kontakt med:
Randulf Øysæd 38350189 eller e-post: post@kvinesdaljff.org
Skjellprøvene er ferdig analysert.
Skjellprøvene er nå ferdig analysert for 08/09. Prøvene viser en oppgang i andel oppdrettslaks i fangstene. Etter et hopp i smoltalder hvor 50% stod mer enn to år på elven er det nå "normale" tilstander igjen.
Skjellprøvene viser også at andelen 2-sjøvinterlaks de siste tre årene med dårlig vekst fortsetter. Dette indikerer dårlige forhold i havet for unglaksen, og har gitt redusert tilbakevandring og er en av hovedgrunnene til at det blir redusert fiskesesong og strengere kvoter i mange av vassdragene, også Kvina.
NINA har analysert skjellmateriale fra Kvina for 2008 og 2009, og resultatene er summert opp i en NINA Minirapport. I tillegg har de satt opp en enkel oversikt over utviklingen i enkelte sentrale parametere for perioden 1998-2009.
Rapporten kan lese i sin helhet her....NINA Minirapport280.
Gangbro
På plass i sitt rette element
Så var støpingen i gang.
Liknes sentrum -1968 - Sira-Kvina utbyggingen.
Laber laksesesong i Kvina.
Så var laksesesongen 2009 over. Total laksefangst havnet på i overkant av 1,2 tonn, noe som er det laveste siden begynnelsen av 2000-tallet. Det som preger Kvina er den manglende smålaksen i fangstene. Vitenskapelig råd peker på forholdene i havet for tilbakegangen av laks.
Sesongforberedelsene for neste sesong er i gang med en dyster statistikk i bakhodet. Totalt sett var det nedgang for Sørlandselvene
i år.
Nå gjenstår gytegropregistreringer før vi kan summere opp året endelig.
Laksefangst 2009
| Smålaks |
148stk |
251kg |
1.7 kg |
| Mellomlaks |
135stk |
613kg |
4.5 kg |
| Storlaks |
42stk |
354kg |
8.4 kg |
| Totalt |
325 stk |
1.218kg |
3.4 kg |
Sjøaure: 86 stk, samlet vekt 118 kg,
snitt 1,4 kg
Beskatningsråd for Kvina.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har i en rapport gitt sine vurderinger av måloppnåelse og beskatningsråd for de enkelte bestander.
Hele rapporten kan leses på DN's nettsider
RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 1
47
 025.Z Kvina
Kvinesdal, Vest-Agder
Kategori 3b Sårbar - opprettholdes ved tiltak
Gytebestandsmål (kg hunner): 1875 (1406-2813)
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av ytebestandsmål siste fire år: 25 %
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år: 74 %
Forvaltningsmål: Ikke nådd.
Beskatningsrater: Middels beskatning for middels stort vassdrag (etter bortført vann), i 2008 lav
beskatning på grunn av reduserte døgnkvoter og sesongkvote.
Råd om beskatning: Beskatningen for denne bestanden er sannsynligvis utenfor bærekraftige
rammer og beskatningen bør reduseres betydelig for å sikre oppnåelse av gytebestandsmål og
forvaltningsmålet. Bestanden er imidlertid under etablering etter at den gikk tapt på grunn av forsuring.
Det bør like vel vurderes å redusere beskatningstrykket ytterligere for å sikre rask
reetablering
og full produksjon. Ut fra størrelsesfordelingen blant smålaks i de siste fire år (gjennomsnitt
1,7 kg) har smålaksen trolig i høy grad vært utsatt for beskatning i sjøfisket (sannsynligvis er over
50 % av smålaksen utsatt). Laks større enn 3 kg utgjør 39 % av fangstene i samme periode, og
disse er utsatt for beskatning i sjøfisket.
Venstre og kalking i Kvinavassdraget.
I store presseoppslag hevder Venstre at kalkingen i Kvinavassdraget er en miljøkatastrofe og dermed må stanses. Vi tar dette med knusende ro da Venstre ikke får stoppet kalkingen ganske enkelt fordi det ikke eksisterer noen miljøkatastrofe.
Småfallen og tallrik.
Dette er betegnelsen på den aurebestand i Kvina og Litlåna før forsuringen satte inn for 150 år siden og som betegnes som vassdragenes opprinnelige tilstand med hensyn på vannkvalitet.
Det er denne tilstand på vannkvalitet som vi ønsker å oppnå ved reduksjon av utslipp av miljøgifter til luft, noe som tar lang tid, og som i enkelte områder i mellomtiden avhjelpes ved kustige metoder som kalking. Vårt område var det første som ble forsuret i Norge og vil bli det siste som får tilbake opprinnelig tilstand på vannkvalitet, det er antydet flere tiår.
Småfallen og tallrik fisk vil bli resultatet i de fleste vassdrag enten vi kalker eller får redusert de skadelige utslippene. Slik naturlig utvikling kan ikke brukes som bevis for noen miljøkatastrofe, snarere tvert imot. Representantene for Venstre burde ta turen til Otra og Byglandsfjorden der den opprinnelige tilstand har kommet lenger, eller for Sirdals vedkommende til Grauthellervatn.
Det har vært kalket med statlige midler i Norge siden 1983 og det finnes utallige rapporter på innvirkningen på det biologiske mangfoldet i det eksisterende "kunnskapssamfunnet."
Sedimentering av kalksteinsmel.
Sedimentering av kalksteinsmel i øvre del av Kvina og Litlåna har vært kjent siden oppstart av kalkingen i 1994, og vi anser dette som det eneste "problemet" med kalkingen. Problemstillingen har vært en gjenganger i "Fagråd for fisk", det har vært befaringer og det er fastslått at tiltak skal utføres.
Hvilke tiltak som skal igangsettes avhenger av resultatene fra den naturlige utvikling etter at de to nye dosererne og kalkingsstrategien har virket på vassdraget. Sedimentering av kalk forsterker den naturlige sedimenteringen på enklete steder og dette gjør at miljøpåvirkningen ikke er større enn hva den ellers ville ha vært.
Sedimentering av kalk i øvre deler av vassdragene er uønsket og fylkesmannens miljøvernavdelingen har lovet at det skal stilles statlige midler til disposisjon slik at det kan ryddes opp der dette er nødvendig.
Vi anser sedimenteringen som et problem, langt ifra en miljøkatastrofe.
Vi vil ved en senere anledning komme tilbake til mere detaljert informasjon om kalking av Kvinavassdraget, det er ikke bare Venstre som er desorientert.
Barns fiske etter laks i Kvina
Vi har fått en del henvendelser i det siste angående barns fiske etter laks i Kvina.
Reglene er enkle:
Barn under 16 år fisker vederlagsfritt men må følge fiskereglene for den elvestrekning det fiskes i.
Fiskefolder og fiskeregler fås ved utsalgsstedene, Liknes kiosk og MX-sport.
Det blir ikke skrevet ut fiskekort, men dersom det blir fangst skal det tas kontakt med valdansvarlig slik at frikort kan skrives ut og fangst registreres.
Valdansvarlig Gullestad/Prestegarden: Randulf Øysæd
Valdansvarlig Kvina Elveierlag: Georg Svindland
Bilde til venstre viser en fornøyd laksefiskedebutant på 14 år. Han debuterte med å fylle dagskvoten på laks første dagen, den største var 4,3 kg. Det blir nok ikke siste gangen vi ser denne karen i Kvina.
Utlegg av anleggsvei.
Naturstein til anleggsvei.
Hele massen som er benyttet til anleggsveien er naturstein i størrelser som skal benyttes til biotopforbedrende tiltak i område oppstrøms og nedstrøms broen når selve fundamenteringen er ferdig. En del av massen skal nyttes til plastring av selve fundamentene, det skal bygges strømkonsentratorer og sist men ikke minst viktig skal det bygges skjul for yngel/ungfisk. Det siste er viktig for det er mangel på skjul i dette området, noe som fører til kraftig redusert produksjon av laksesmolt.
Gyteområdet er marginalt på grunn av strømforholdene og delvis bunnsubstrat. På et senere tidspunkt vil også selve gyteområdet bli evaluert og om nødvendig forbedret.
Selv om vi i Kvinesdal JFF var imot bygging av bro med fundamenter i elva har vi fått en løsning som i ettertid kan vise seg å være positiv for produksjon av laks i Kvina. Biotopforbedrende tiltak i området var planlagt uavhengig av bro, pillarene hjelper til med å variere strømforholdene i positiv retning.
Vi regner med at oppgangen av laks ikke vil bli vesentlig forstyrret, hovedstrømmen blir ledet i "djupålen" hvor laksen vandrer.
Anleggsperioden er desverre lang, der er antydet begynnelsen av oktober.
Fiskekort Kvina 2009
Kvina Elveierlag og Gullestad/Prestegarden vald selger fra i år kun døgnkort for sine soner. Det er mulig å få kjøpe sesongkort på visse betingelser. Disse betingelser er:
- sesongkvote gjeldende for for hele elva
- skjellprøver av halvparten av fangsten
- registrering av antall fiskedøgn brukt på sesongkort
Nytt av i år er "Kvina Laksefiskerier" (Åmot/Øvre Egeland /Ytre Egeland/ Slimestad) selger kort på egne soner. Disse er utmeldt av Kvina Elveierlag og har dannet eget lag og har sine egne fiskeregler.
Fangstrapportering skal fortsatt foregå via Internett. Nytt av året er at gjenutsatt fisk skal rapporteres. Myndighetene krever fra i år at antall fiskedøgn som er benyttet på sesongkort skal registreres.
Det er ingen endring i prisene fra i fjor, Kvina Elveierlag har redusert prisen på sesongkort tilsvarende de utmeldte fiskerier.
Vi planlegger å ha kortsalget i gang fra tirsdag 19.mai.
Gullestad/Prestegarden vald har vedtatt følgende kortpriser for 2009 sesongen:
Sesongkort: kr 750,-
Døgnkort:....kr 150,-
Ungdom ut det året de fyller 18 får 50% rabatt.
Barn under 16 år fisker gratis.
Kvina Elveierlag har vedtatt følgende kortpriser for 2009 sesongen:
Sesongkort: kr 600,-
Døgnkort:....kr 150,-
Kvina Laksefiskerier har vedtatt følgende kortpriser for 2009 sesongen: kvinalaksefiskerier.no
Nå er det mulig å skaffe seg Fiskeravgiftskort 2009 på nett. Les her
Høringssvar pumpekraftverk Sira-Kvina.
Sira-Kvina har søkt konsesjon på utvidelse av Tonstad Kraftverk til å omfatte tilleggsinstallasjon som gjør det mulig å pumpe vann fra Sirdalsvannet og tilbake til Homstølvann i Kvina. Søknaden har ligget ute til høring og det har vært avholdt informasjonsmøte.
Høringsfristen gikk ut 7.mars og Kvinesdal JFF har avgitt høringsuttale.
Overføring av vann til Homstølmagasinet fra Siravassdraget medfører at parasitter og mikro-organismer kan overføres til Kvinavassdraget.
Gjennom minstevannføringsslipp og overløp på Homstølmagasinet kan disse forurense hele vassdraget.
Vi er bekymret for fremtidige overføring av sykdommer og har avgitt uttale deretter.
Les høringssvar.
Revisjon av lakseloven.
Endringer i "Lov om laksefisk og innlandsfisk" er ute på høring. De mest omfattende endringene som foreslås, er innføring av krav til obligatorisk
organisering av fiskerettshaverne i laksevassdrag (§ 25), og lovfesting av ordningen med
nasjonale laksevassdrag (NLV) og nasjonale laksefjorder (NLF) (§ 7a). Selve ordningen med
NLV og NLF er allerede innført gjennom plenarvedtak i Stortinget.
Andre viktige endringer er:
- kommunens ansvar for å ivareta fiskens leveområder innskjerpes
- fiskeretten kan holdes tilbake ved salg av statlig eiendom
- kommunenes plikt til å utnytte fisket på sine eiendommer til beste for allmennheten
også skal gjelde for heleide kommunale selskaper
- det skal utarbeides driftsplan i vassdrag med obligatorisk organisering
- det kan stilles vilkår for alle typer tiltak innen lovens virkeområde som får offentlig
støtte
- det kan gis pålegg om fiskekultiveringstiltak selv om det ikke er utarbeidet driftsplan
for et vassdrag
- aldersgrensen for betaling av fiskeravgift heves fra 16 år til 18 år
- det innføres en hjemmel for å unnlate å åpne for fiske i vassdrag eller deler av
vassdrag hvor fangstoppgave ikke innleveres
- reglene for behandling av beslaglagte redskaper forenkles
Les Høringsbrev.
Les Lovspeil.
Potensial for produksjon av laks i Kvinavassdraget.
Rapporten "Potensial for produksjon av laks i Kvinavassdraget" med undertittel "Vurdering av tapsfaktorer og forslag til kompensasjonstiltak" er nå offisielt utgitt.
NINA har på oppdrag fra "Fagråd for fisk" utarbeidet rapporten som en presisering av tidligere rapporter. Disse tidligere rapportene ligger på "Rapporter".
Sira-Kvina har finansiert rapporten.
 Enig i hovedkonklusjoner.
Kvinesdal JFF er enig i hovedkonklusjonene i rapporten. Det meste i rapporten har vi hatt kunnskap om fra før, men nå er det satt tall med underliggende dokumentasjon på problemstillingene.
Stort smolttap i turbiner.
Vi var klar over at smolttapet i turbinene var stort, men det overrasket oss at det var så stort som 70% og dette er konservativt vurdert.
Vi har til det kjedsommelige påpekt at
utgang av smolt fra Rafossbassenget er en mer preserende oppgave å løse enn oppgang i Ramndalen.
Kvinesdal JFF vil prioritere opp denne oppgaven på topp i tiden som kommer.
Les mer.
Strengere regler for laksefisket fra 2008.
Rapportert fangst av atlantisk laks er blitt redusert med 80% siden 1980. Alarmklokkene har ringt en stund, og nå tar DN grep. Det er i gang en prosess som skal lede frem til nye regler for laksefiske i sjø og elv for perioden 2008-2012.
Grunnlaget for fiskereglene er vassdragenes utnyttelse av produksjonsgrunnlaget. Det legges opp til betydelige innstramminger i fisket for å styrke de mange svake bestandene av villaks.
 Prosess
Direktoratet for naturforvaltning som fastsetter bestemmelsene for sjøfisket.
Fylkesmannen fastsetter bestemmelsene for elvefisket etter retningslinjer utarbeidet av DN.
Et hovedformål med reguleringene av både sjøfisket og elvefisket er å sikre at fisket etter villaks ikke er hardere enn at det er tilstrekkelig med gytelaks i alle vassdrag.
Les mer.
Statsbudsjettet: Bjørnøy holdt hva hun lovet nok en gang.
Kvinesdal Jeger- og Fiskerforening er fornøyd med signalene i statsbudsjettet for vilt- og fiskeforvaltningen. En styrking av arbeidet med bekjempelse av gyro, stabilitet i kalkingen, mer til forebyggende rovvilttiltak og en forutsigbar prispolitikk på jakt- og fiskeravgiftene er positive elementer. Og Helen Bjørnøy holdt det viktigste for oss lokalt - stabile kalkingsbevilgninger.
 Fra statsbudsjettet:
Kalking
Bevilgning til kalking og lokale fiskeformål foreslås videreført på samme høye nivå som i 2007, det vil si 88 millioner kroner.
Villaks
Midlene til bekjempelse av Gyrodactylus salaris foreslås økt med 14 millioner kroner til 45 millioner kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 2007. Samlet foreslås det å øke bevilgningene til villaks med 18,3 millioner kroner til totalt 121,5 millioner kroner i forslaget til budsjett for 2008. Sistnevnte tall inkluderer 40 millioner kroner av kalkingsbevilgningen. Ekstrabevilgning på 20 millioner kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett er ikke medregnet.
Tallfester behovet for gytebestand i lakselver.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra DN for første gang beregnet hvor store gytebestandene bør være i norske lakseelver, og hvor mange lakseegg som er nødvendig for å opprettholde bestandene. Kvinesdal JFF har gjennomgått rapporten og sett på hvordan dette slår ut for Kvina.
Strengere regulering
DN skal for perioden 2008-2012 fastsette nye reguleringer for laksefisket.
Rapporten vil bli brukt som en del av grunnlaget for fastsettelse av reguleringene av neste års laksefiske.
Reguleringene som blir fastsatt i februar og mars neste år – for henholdsvis elvefisket og sjøfisket – vil stort sett bli strengere.
Les mer
Jonny lander sesongens siste laks - for 180 graders filmprosjektet.
 Etter sesongslutt ble det søkt Fylkesmannen om å få fiske en laks i forbindelse med innslag i det pågående arbeid med 180 graders filmprosjekt.
Reklamebyrået IDE stillte med kamera og tre utskremte fiskere fra Kvinesdal JFF forsøkte etter beste evne å lure laksen til å bite på.
Etter en drøy times økt i Farhølen fikk Jonny kontakt med en laks på 6-7 kg som ga en fin kamp og filmteamet nok bilder og action til prosjektet sitt.
Laksen, som var en godt brun hannlaks ble satt ut igjen.
180 graders filmprosjektet er et samarbeid mellom Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal.
Kvina undersøkes for Gyrodactylus Salaris.
 Kvina er undersøkt for parasitten Gyrodactylus Salaris, eller bare kalt gyro.
Mattilsynet har et overvåkingsprogram for en rekke elver for lakseparasitten gyro.
30 lakseunger er fanget i Kvina og sendt inn til analyse, det samme ble gjort i 2006.
Det er ikke registrert gyro i noen elver mellom Drammenselva i øst og Lærdalselva i vest, men smittefaren er økende med kalking av vassdragene på Sørlandet.
Les mer
Fangstrapportering i Gullestad/Prestegarden Vald.
 - Har du årskort i Gullestad/Prestegarden Vald.
- Har du tilgang på internett
Ja, da kan du rapportere fangst i valdet direkte på nett.
Du trenger fiskekortkode for å få tilgang til fangstrapporteringen. Koden er personlig, du kan få den tilsendt ved å ta kontakt med Randulf Øysæd på telefon 38350189 eller e-post: roysad@online.no
Den samme ordningen gjelder for Kvina Elveierlag sine soner, men du trenger egen fiskekortkode for rapportering her.
Lygarbu
på Fidjan
 Det er satt opp lygarbu modell Galdal på Fidjan .
I forbindelse med fiskeplassen er det også søkt
Statens Vegvesen om lommeparkering langs riksvei 465.
Det vil i så tilfelle bli fyllt ut et par meters bredde og 12-15
meters lengde ved stien ned til lygarbua.
Utsikt gjennom vindu. Bedre enn TV'en i stua.
Som de fleste vil observere så står det en rekke bambusstikker
på området mellom veien og elva. Dette er markering av nyplantede
lauvtrær som skal erstatte granskogen som stod her tidligere.
Vi ber om at fiskere tar hensyn til beplantningen og ikke fjerner stikker
som markerer planten. Dersom planten synes å være i veien
for ferdsel skal det tas kontakt med Kvinesdal JFF v/Randulf Øysæd.
Smoltfelle
i Kvina
1.mai ble det satt ut smoltfelle i Kvina for å følge smoltens
vandring mot havet.
Smoltfella, som er ei ruse med ledegarn, er plassert på
Fidjan like ovenfor stadion. Hensikten er å fange utvandrende
laksesmolt for å kunne finne frem til tidspunktet for smoltutvandring
i Kvina.
Smoltutvandringen strekker seg over periode på ca en måned,
men ca 80% av smolten går i løpet av ei uke, det er denne
toppen som det er viktig å få kartlagt. Data som vanntemperatur,
vannføring, månefase, dagslengde er med på å
styre tidspunkt for utvandring.
Det er også prosjekter i Mandalselva, Otra og Tovdalselva slik
at en kan sammenligne data for de forskjellige vassdrag.
Kvinesdal JFF har påtatt seg ansvaret for røkting og telling
av smolt. Smoltfella vil bli stående ut mai måned. Rusa
er leid av Innfiske as i Evje og prosjektet er finansiert av Sira-Kvina.
1. tømming av ruse
 Det
ble 800 laksesmolt i rusa på 3 dager, et snitt på ca 266
pr døgn. I tillegg var det en del parr og ørret. Etter
5 mai er fangstene redusert til mindre enn 10 smolt pr dag.
Laksesmolt og ørret i bøtta.
Ny
kalkdoserer i Litlåna.
Fylkesmannen
har bevilget 3.8 millioner kroner til optimaliseringsdoserer i Litlåna.
Som forventet er det nå bevilget penger til igangsetting
med optimaliseringsdoserer i Litlåna. Kvinesdal JFF har i flere
år vært påpekt den dårlige vannkvaliteten som
Litlåna i perioder bidrar med, og dermed skaper dårlige
forhold i store deler av nedre del av Kvina også.
Kalkforbruket i Litlåna forventes å ligge på samme
nivå som idag, optimaliseringsdosereren skal sørge for
å fordele kalken slik at denne utnyttes til å jevne ut de
sure episodene som oppstår i nedre deler av Litlåna. Disse
surstøtene fører til giftige blandsoner der Litlåna
møter Kvina. Les mer om begrunnelsen fra Kvinesdal
JFF her.
2.5 tonn
med laks i Kvina sesongen 2006.
Laksesongen 2006 følger den positive trenden med økte
laksefangster i Kvina. Det ble fisket 739 laks med en totalvekt på
2.492 kg, verre er det med sjøauren som er registrert med kun
113 kg.
Bra mellomlaksår
Fangststatistikken (meny venstre side) er oppdatert og den viser et
godt mellomlaksår. Gjennomsnittsvekta for laks lå på
hele 3,3 kg, og det er godt over de andre elvene i regionen som ligger
på ca 2,3kg. Det er fisket mindre antall laks enn i fjor, men
den store andel mellomlaks drar totalfangsten ca 500 kg høyere
enn fjoråret. Også andelen av storlaks (over 7 kg ) økte
til det dobbelte og bidrar til det gode resultatet.
Det rapporteres om en god mellomlakssesong på landsbasis.
Varmt vann
Et par fine flommer i mai og en i juni sørget for at
det var godt med fisk på elva da sesongen startet. Fisket startet
relativt bra sammenlignet med tidligere år, men så kom varmen
og tørken. Den varme og tørre sommeren skapte problemer
både for fiskere og fisken. Temperaturer på 25 grader i
vannet i lengre tid er tett på hva laksen tåler av varme
og fisket var labert i lange perioder. Men som vanlig kom flommen alle
ventet på. I slutten av august ble det registrert over 1 tonn
med fisk på land på en uke.
Sentrumsfiske
Gullestad og Prestegarden Fiskeri samarbeider om forvaltningen av fisket
i sentrum. Det ble registrert fangst på 1.6 tonn laks i sentrumsområdet
i år (1,2 tonn i fjor), og det er ikke mange elver som kan vise
til slike fangster i 5-10 minutters gangavstand fra kommunesenteret.
Resultatet for samarbeidsvaldet er bra når en sammenligner med
resten av elva fanget 900 kg med laks.
Miljøvernminister
Helen Bjørnøy holdt hva hun lovet - Kalkingsmillionene
på plass
I statsbudsjett for 2007 er kalkingsbevilgningene
økt med 18 millioner til 88 millioner. Nivået på
bevilgningene er nå på et nivå som samsvarer med Direktoratets
anslag for å opprettholde kalkingen i årene fremover, samt
igangsette en del nye prosjekt dersom nivået holdes..
Det betyr at optimaliseringsdosereren som er planlagt
i Litlåna kan komme på plass innen rimelig tid.
Viktigst i denne saken er at det
er lagt et nivå på bevilgningene som skal være forutsigbare,
og at avslutning av kalkingsprosjekt ikke skal gjennomføres før
det er faglig forsvarlig.
Nytt vannmål
Kvina - 14 dagers kurve
SiraKvina har etter forespørsel fra Fagråd
for Fisk lagt ut nytt vannmål på sin internettside. Vannmålet
viser en kurve med målinger hver time de siste 14 dager.
Se vannmål her:Vannkurve
Kvina
Laksefangst
2005 i Kvina  Fangststatistikk
for 2005 er oppdatert.
På bildet prøver Magne å få laksen til å
bite på flua.
Det ble tatt nesten 2 tonn med laks i Kvina, men lite sjøaure.
På Gulletstad/Prestegarden vald ble det registrert
1,2 tonn med laksefisk i 2005 sesongen. Fiske var i
år som i fjor best på slutten av sesongen.
Tallene for ungfiskundersøkelsen viser en økning i yngel
og nedgang i ungfisk.
Barnas
fiskedag 2005
Barnas fiskedag ble avholdt ved Rødlandsvannet 12 juni.
Se
bildene her
Revisjon
av konsesjonsvilkår Sira-Kvinakonsesjonen
 Møtet
ble avhold i kulturhuset og samlet ca 40 personer fra Kvinesdal og Sirdal.
Rune Flateby (bildet ) fra NVE gikk gjennom prosessen vedrørende
revisjon av konsesjonsvilkår og forsamlingen fikk en grei orientering
selv om NVE ikke kunne gå inn på Kvina spesielt.
Se
lysark fra foredraget her
(pdf 1.4 mb)
Laks
og sjøaurefangstene i Vest-Agder 2004  Fangstresultatene
for lakse- og sjøaurefisket i sjø og elvene i Vest-Agder
i 2004 er nå klare. Fangstene i elvene var bra til tross for lav
vannføring i store deler av sesongen. Det er en nedgang i sjøfangstene
Les mer på Fylkesmannen nettside.
Yngel og ungfisk nedstrøm Terskel
v/Stadion  NINA
har utarbeidet rapport over status for produksjonsområdene nedstrøms
terskel v/Stadion til brakkvannssonen ved Klosterøya.
Rapporten viser at produksjon av smolt er 1/10 del av hva den burde
vært utfra gyting og yngeltetthet. Flaskehalsen er mangel på
gunstige oppvekstarealer når laksungene blir eldre.
Rapporten er utarbeidet som en del av kunnskapsgrunnlaget i forbindelse
med foreslåtte biotopforbedrende tiltak nedstrøms terskel.
Undersøkelsen omfatter også temperaturlogging og oppvandringsforsøk
med radiomerket laks som skal gjennomføres i løpet av
året.
Les mer (pdf 5,4Mb).
Fagråd
for Fisk Kvinesdal  Fagråd
for fisk har utarbeidet en status for arbeidet 1999 -2004.
Rapporten gir i stikkordsform de oppgaver som er løst og det
pågående arbeidet.
Fagrådet består av medlemmer fra fylket, kommunen, regulantene,
elevelag, fiskerforening og grunneierlag.
Les mer (pdf 250k).
Laksen
tilbake i kalkede vassdrag  Laksen
som produseres i de kalkede vassdragene i dag gir et viktig bidrag til
bevaring av den norske villaksen.
Etter år 2000 er det hvert år fanget 33 - 41 tonn laks i
de tjue kalkede elvene på Sørlandet og Sør-Vestlandet.
Før kalkingen startet var den årlige fangsten knappe to
tonn. Dagens fangst tilsvarer litt i underkant av ti prosent av det
totale oppfiskede kvantumet av laks i norske elver. Det viser en fersk
rapport som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjort på
oppdrag fra Direktoratet for naturforskning (DN).
Les mer (pdf 2.2Mb).
Ungfiskundersøkelse
2004  Ungfiskundersøkelsen
2004 er ferdig. Det foreløpige resultatet er omtrent
som fjoråret når det gjelder anadrom strekning.
Bjørn Mejdell Larsen fra NINA (bildet) opplyser at nå har
ørekyta nådd ned til fiskestasjonen ved Gjemlestad i Litlåna.
Oppstrøms Galdalsvannet er tettheten av ørekyte stor,
mens det nedenfor er mer sparsommelig.
Dersom noen har opplysninger om plasser hvor ørekyta har etablert
seg nedstrøms Galdalsvann, vennligst ta kontakt med miljøvernleder
eller Randulf Øysæd i KVJFF.
Barnas Fiskedag 2004
Tradisjonen tro arrangerte Kvinesdal JFF Barnas fiskedag ved Rødlandsvannet
søndag 6 juni. 40 voksne og barn møtte opp til en begivenhetsrik
dag.
De voksne i Fiskeutvalget hadde juksa litt med å sette ut garn kvelden
før for å sikre grillmat, men det skulle vise seg unødvendig.
Totalt ble det dratt opp 120 aure, flesteparten havnet på grillen,
men noen av de yngste måtte jo ha med fangst hjem for å vise
frem resultatet. Ikke rart at Rødlandsvannet blir omtalt som Barnas
Fiskevann.
Selv om det var fiske som var hovedaktiviteten, ble det også arrangert
en enkel natursti for de yngste. Alle som gjennomførte naturstien
ble premiert med en eller annen form for fiskeutstyr.
De eldste likte seg som vanlig best rundt kaffebålet, men all nødvendig
bistand til de minste ble utført med entusiasme. Med det engasjement
som de yngste viser blir nok denne tradisjonsrike fiskedagen fortsatt
et fast innslag i årene som kommer.
Bildene ser du her.
Fiskeregler
i Vest Agder
Fylkesmannens miljøvernavdeling har satt sammen
de viktigste reglene for fiske etter laks, sjøaure og innlandsfisk
i Vest-Agder. De har også tatt med noen av reglene for fritidsfiske
etter saltvannsfisk.
Les
mer
Ny forskrift om fredningssoner for fiske
utenfor laksevassdrag
Fylkesmannen har fastsatt forskrift om fredningssoner for fiske i sjøen
utenfor vassdrag med laks og sjøaure i Vest-Agder. Det er opprettet
fredningssoner utenfor Kvina, Feda, Lygna, Audna, Mandalselva, Lundeelva,
Songdalselva, Otra og Tovdalselva. Forskriften gjelder fra og med 1.
juni 2004.
Les
mer
test av pdf
....
|
