Valdkart GP vald Vannføringskurve Ungfiskundersøkelser Fangststatistikk Kvina

Meny



Linker:


Fellesforvaltning :

Kvina Elveierlag

Fiskelag:

Kvina Laksefiskelag


Kvina Laksefiskerier





GULLESTAD/PRESTEGARDEN LAKSEVALD



Fiskekort sesongen 2017

Gullestad/Prestegarden vald starter fiskekortsalget for sesongen 2017 fredag 19.mai.
Med forbehold om årsmøtets godkjennelse er fiskereglene er de samme som forrige år, det samme er fiskekortprisene i laksevaldet.
Fisketiden er: 1.juni - 31.august.


Her noen hovedpunkter:
Fisketiden er 1.juni - 31. august, døgnkvote 2 laks og 2 sjøaure,sesongkvote 10 laks, hvorav kun 5 over 5 kg (80cm), sesongkvote sjøaure 20. Oppdrettslaks inngår i kvoten.
Fangstrapportering skal fortsatt foregå via Internett.
Det er en fordel om du må registrere deg i Inatur/Scanatura sitt system med fiskernummer.

For utfyllende bestemmelser henvises til felles fiskereglerfor Kvina.

Gullestad/Prestegarden vald har vedtatt følgende kortpriser for 2017 sesongen:

Sesongkort: kr 750,-
Døgnkort:....kr 150,-

For barn/ungdom ( under 18 år) er det et eget ungdomskort som gjelder de fleste soner i elva.
Prisen for dette kortet er kt 100,-

Nå er det mulig å skaffe seg Fiskeravgiftskort 2017 på nett. Les her




LAKSETRAPP I RAFOSSEN - ENDELIG.

"På denne bakgrunn og med heimel i Kgl. res. av 5. juli 1963 om ”Tillatelse til å foreta reguleringer og overføringer i Sira- og Kvinavassdragene” gir vi med dette varsel om at vi vil pålegge Sira-Kvina Kraftselskap å bygge og vedlikehalde fisketrapp i Rafossen i Kvina."

Ja, slik lyder det i brevet fra Direktoratet for Naturforvaltning til Sira-Kvina.
Dermed er et av de viktigste punktene i "Vassdragsplanen" på plass.

Det foregår for tiden en masse undersøkelser i forbindelse med biotopforbedrende tiltak og tiltak som skal forbedre forholdene for laksefisk i Kvina. Vi kommer tilbake med med mer informasjon utover våren.

Les påleggsbrevet her!



Overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstøl
Sira-Kvina Kraftselskap har sendt melding til NVE om overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstøl.


Fra meldingen har vi plukket ut selve meldingen og en brosjyre om prosjektet.

Prosessen rundt meldingen har skapt litt frustrasjon hos enkelte.

Det kommer mange saker etter hvert og vi i KVJFF vil seriøst jobbe med problemstillingene og ikke minst mulighetene.

Har du synpunkter på rapportene kan du sende dine kommentarer til post@kvinesdaljff.org .

RAPPORTENE KAN DU LESE I SIN HELHET HER

 

 

 

 




 

Kraftverk/Laksetrapp i Rafossen
Sira-Kvina Kraftselskap har sendt søknad til NVE om bygging av kombinert kraftverk/laksetrapp.

Vi har i første omgang plukket ut rapporten om biologiske konsekvenser av utbyggingen.

Rapporten er utarbeidet for Sira Kvina av Karttjenester as. Har du synpunkter på rapporten kan du sende dine kommentarer til post@kvinesdaljff.org .

RAPPORTEN KAN DU LESE I SIN HELHET HER


 

 




Biotopforbedrende tiltak i sentrum


Ingen som har vært i sentrum den senere tiden kan vel ha unngått å legge merke til den aktiviteten som har forgått i selve elveleiet.
Det er utført biotopforbedrende tiltak i elva i den hensikt å skape bedre gyte- og oppvekstvilkår for laksefisk. Tiltakene er nå ferdigstillt i denne omgang og det har vært ferdigbefaring.

Dette ser lovende ut for laksen.Du kan lese mer her.


Sjøaure seminar 24.-25. april i Kvinesdal

Seminaret samlet 20 deltakere fra Vest-Agder/Rogaland og var innholdsrikt med tanke på de problemer som sjøauren har i vårt distrikt.
KVJFF vil utover ta initiativ til å orientere om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.

Du kan gjøre en innsats via fiskealarmen.no les mer her.

 



Nye regler om fiske i sjøen i Vest agder

Direktoratet for naturforvaltning (DN) går inn for å stramme inn laksefisket med kilenot i sjøen.
I tillegg vil DN frede sjøauren i perioden 1. mars - 31. mai på strekningen Vest-Agder til Nord-Trøndelag.
Instillingen fra DN skal forankres i Miljøverndepartementet før endelig vedtak treffes.

Les mer her




Økt minstevannføring i Mandalselva ved Laudal Kraftverk?

NVE tilrår Olje- og energidepartementet å endre manøvreringsreglementet for Laudal Kraftverk i Mandalselva. NVE foreslår ei minstevannføring på 15 til 20 m3/s på sommeren og 6 m3/s på vinteren. Endringa er foreslått for å bedre forholdene for laksen ovenfor Laudal Kraftverk.


Les pressemelding her.


Sentrum 1.mars, 3 måneder før fiskestart.

Det er målt 60 cm tykk is på elva. De biotopforbedrende tiltakene med utlegging av stein er utsatt inntil videre på grunn av isforholdene.


Se skissene over biotoptiltak her.



Så er det tid for vann.

Revisjon av vilkår i Sira-Kvinakonsesjonen, konsesjon Borregaard/Trælandsfos, implementering av EU's vanndirektiv; nå er det tid for å starte langspurt i disse viktige sakene. Og det meste dreier seg om vann i en eller annen form.


Vilkårene i Sira-Kvinakonsesjonen.
Det er utarbeidet krav om revisjon av vilkårene, og selv om vi har arbeidet i lange tider med denne saken, er det nå det skal materialiseres i konkrete vilkår. Ting tar tid og selv om revisjonstidspunktet er 2013 er det ikke mer tid enn nødvendig for en seriøs behandling.
Sira Kvina skal selv utarbeide revisjonsdokument.

 

Konsesjon Borregaard/Trælandsfos.
Konsesjonen til BT er påklaget og ligger nå i departementet, dvs ting tar enda lengre tid. Vi har nå valgt å se denne saken sammen med SK-revisjon og EU's vanndirektiv.

EU's vanndirektiv.
Implementeringen av EU's vanndirektiv
Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann.
Miljømålene skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning.
Agder har blitt egen vannregion, med Vest-Agder fylkeskommune som vannregionmyndighet.
Kvinavassdraget, Siravassdraget, Fedavassdraget utgjør sammen et av flere vannområder i regionen.

Vi venter ikke på det endelige resultatet.
Kvinesdal JFF
arbeider kontinuerlig for å få gjennomført tiltak som uvilkårlig vil komme som en konsekvens av de ovenfor nevnte prosdesser.

Her følger et par viktige linker:
Kravdokumet vilkårsrevisjon Sira Kvina. pdf ca 8 mb, tar litt tid å laste.
Vannportalen ekstern link til vannportalen.

Dersom du har spørsmål eller er engasjert i de ovenfor nevnte saker; ta kontakt med:
Randulf Øysæd 38350189 eller e-post: post@kvinesdaljff.org


Skjellprøvene er ferdig analysert.
Skjellprøvene er nå ferdig analysert for 08/09. Prøvene viser en oppgang i andel oppdrettslaks i fangstene. Etter et hopp i smoltalder hvor 50% stod mer enn to år på elven er det nå "normale" tilstander igjen.


Skjellprøvene viser også at andelen 2-sjøvinterlaks de siste tre årene med dårlig vekst fortsetter. Dette indikerer dårlige forhold i havet for unglaksen, og har gitt redusert tilbakevandring og er en av hovedgrunnene til at det blir redusert fiskesesong og strengere kvoter i mange av vassdragene, også Kvina.
NINA har analysert skjellmateriale fra Kvina for 2008 og 2009, og resultatene er summert opp i en NINA Minirapport. I tillegg har de satt opp en enkel oversikt over utviklingen i enkelte sentrale parametere for perioden 1998-2009.
Rapporten kan lese i sin helhet her....NINA Minirapport280.


Gangbro
På plass i sitt rette element

Så var støpingen i gang.


Liknes sentrum -1968 - Sira-Kvina utbyggingen.

Laber laksesesong i Kvina.

Så var laksesesongen 2009 over. Total laksefangst havnet på i overkant av 1,2 tonn, noe som er det laveste siden begynnelsen av 2000-tallet. Det som preger Kvina er den manglende smålaksen i fangstene. Vitenskapelig råd peker på forholdene i havet for tilbakegangen av laks.
Sesongforberedelsene for neste sesong er i gang med en dyster statistikk i bakhodet. Totalt sett var det nedgang for Sørlandselvene i år.
Nå gjenstår gytegropregistreringer før vi kan summere opp året endelig.

Laksefangst 2009

Smålaks 148stk 251kg 1.7 kg
Mellomlaks 135stk 613kg 4.5 kg
Storlaks 42stk 354kg 8.4 kg
Totalt 325 stk 1.218kg 3.4 kg
Sjøaure: 86 stk, samlet vekt 118 kg,
snitt 1,4 kg

 


Beskatningsråd for Kvina.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har i en rapport gitt sine vurderinger av måloppnåelse og beskatningsråd for de enkelte bestander.
Hele rapporten kan leses på DN's nettsider

RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 1 47
025.Z Kvina
Kvinesdal, Vest-Agder
Kategori 3b Sårbar - opprettholdes ved tiltak
Gytebestandsmål (kg hunner): 1875 (1406-2813)
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av ytebestandsmål siste fire år: 25 %
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år: 74 %
Forvaltningsmål: Ikke nådd.
Beskatningsrater: Middels beskatning for middels stort vassdrag (etter bortført vann), i 2008 lav beskatning på grunn av reduserte døgnkvoter og sesongkvote.

Råd om beskatning: Beskatningen for denne bestanden er sannsynligvis utenfor bærekraftige
rammer og beskatningen bør reduseres betydelig for å sikre oppnåelse av gytebestandsmål og
forvaltningsmålet. Bestanden er imidlertid under etablering etter at den gikk tapt på grunn av forsuring.
Det bør like vel vurderes å redusere beskatningstrykket ytterligere for å sikre rask
reetablering og full produksjon. Ut fra størrelsesfordelingen blant smålaks i de siste fire år (gjennomsnitt 1,7 kg) har smålaksen trolig i høy grad vært utsatt for beskatning i sjøfisket (sannsynligvis er over 50 % av smålaksen utsatt). Laks større enn 3 kg utgjør 39 % av fangstene i samme periode, og disse er utsatt for beskatning i sjøfisket.




Venstre og kalking i Kvinavassdraget.

I store presseoppslag hevder Venstre at kalkingen i Kvinavassdraget er en miljøkatastrofe og dermed må stanses. Vi tar dette med knusende ro da Venstre ikke får stoppet kalkingen ganske enkelt fordi det ikke eksisterer noen miljøkatastrofe.

Småfallen og tallrik.
Dette er betegnelsen på den aurebestand i Kvina og Litlåna før forsuringen satte inn for 150 år siden og som betegnes som vassdragenes opprinnelige tilstand med hensyn på vannkvalitet.
Det er denne tilstand på vannkvalitet som vi ønsker å oppnå ved reduksjon av utslipp av miljøgifter til luft, noe som tar lang tid, og som i enkelte områder i mellomtiden avhjelpes ved kustige metoder som kalking. Vårt område var det første som ble forsuret i Norge og vil bli det siste som får tilbake opprinnelig tilstand på vannkvalitet, det er antydet flere tiår.
Småfallen og tallrik fisk vil bli resultatet i de fleste vassdrag enten vi kalker eller får redusert de skadelige utslippene. Slik naturlig utvikling kan ikke brukes som bevis for noen miljøkatastrofe, snarere tvert imot. Representantene for Venstre burde ta turen til Otra og Byglandsfjorden der den opprinnelige tilstand har kommet lenger, eller for Sirdals vedkommende til Grauthellervatn.
Det har vært kalket med statlige midler i Norge siden 1983 og det finnes utallige rapporter på innvirkningen på det biologiske mangfoldet i det eksisterende "kunnskapssamfunnet."

Sedimentering av kalksteinsmel.
Sedimentering av kalksteinsmel i øvre del av Kvina og Litlåna har vært kjent siden oppstart av kalkingen i 1994, og vi anser dette som det eneste "problemet" med kalkingen. Problemstillingen har vært en gjenganger i "Fagråd for fisk", det har vært befaringer og det er fastslått at tiltak skal utføres.
Hvilke tiltak som skal igangsettes avhenger av resultatene fra den naturlige utvikling etter at de to nye dosererne og kalkingsstrategien har virket på vassdraget. Sedimentering av kalk forsterker den naturlige sedimenteringen på enklete steder og dette gjør at miljøpåvirkningen ikke er større enn hva den ellers ville ha vært.
Sedimentering av kalk i øvre deler av vassdragene er uønsket og fylkesmannens miljøvernavdelingen har lovet at det skal stilles statlige midler til disposisjon slik at det kan ryddes opp der dette er nødvendig.
Vi anser sedimenteringen som et problem, langt ifra en miljøkatastrofe.

Vi vil ved en senere anledning komme tilbake til mere detaljert informasjon om kalking av Kvinavassdraget, det er ikke bare Venstre som er desorientert.



Barns fiske etter laks i Kvina

Snorre Leret Pedersen, 14 år

Vi har fått en del henvendelser i det siste angående barns fiske etter laks i Kvina.

Reglene er enkle:

Barn under 16 år fisker vederlagsfritt men må følge fiskereglene for den elvestrekning det fiskes i.

Fiskefolder og fiskeregler fås ved utsalgsstedene, Liknes kiosk og MX-sport.

Det blir ikke skrevet ut fiskekort, men dersom det blir fangst skal det tas kontakt med valdansvarlig slik at frikort kan skrives ut og fangst registreres.

Valdansvarlig Gullestad/Prestegarden: Randulf Øysæd
Valdansvarlig Kvina Elveierlag: Georg Svindland

Bilde til venstre viser en fornøyd laksefiskedebutant på 14 år. Han debuterte med å fylle dagskvoten på laks første dagen, den største var 4,3 kg. Det blir nok ikke siste gangen vi ser denne karen i Kvina.




Utlegg av anleggsvei.

Naturstein til anleggsvei.
Hele massen som er benyttet til anleggsveien er naturstein i størrelser som skal benyttes til biotopforbedrende tiltak i område oppstrøms og nedstrøms broen når selve fundamenteringen er ferdig. En del av massen skal nyttes til plastring av selve fundamentene, det skal bygges strømkonsentratorer og sist men ikke minst viktig skal det bygges skjul for yngel/ungfisk. Det siste er viktig for det er mangel på skjul i dette området, noe som fører til kraftig redusert produksjon av laksesmolt.

Gyteområdet er marginalt på grunn av strømforholdene og delvis bunnsubstrat. På et senere tidspunkt vil også selve gyteområdet bli evaluert og om nødvendig forbedret.

Selv om vi i Kvinesdal JFF var imot bygging av bro med fundamenter i elva har vi fått en løsning som i ettertid kan vise seg å være positiv for produksjon av laks i Kvina. Biotopforbedrende tiltak i området var planlagt uavhengig av bro, pillarene hjelper til med å variere strømforholdene i positiv retning.

Vi regner med at oppgangen av laks ikke vil bli vesentlig forstyrret, hovedstrømmen blir ledet i "djupålen" hvor laksen vandrer.
Anleggsperioden er desverre lang, der er antydet begynnelsen av oktober.


Fiskekort Kvina 2009

Kvina Elveierlag og Gullestad/Prestegarden vald selger fra i år kun døgnkort for sine soner. Det er mulig å få kjøpe sesongkort på visse betingelser. Disse betingelser er:
- sesongkvote gjeldende for for hele elva
-
skjellprøver av halvparten av fangsten
- registrering av antall fiskedøgn brukt på sesongkort


Nytt av i år er "Kvina Laksefiskerier" (Åmot/Øvre Egeland /Ytre Egeland/ Slimestad) selger kort på egne soner. Disse er utmeldt av Kvina Elveierlag og har dannet eget lag og har sine egne fiskeregler.

Fangstrapportering skal fortsatt foregå via Internett. Nytt av året er at gjenutsatt fisk skal rapporteres. Myndighetene krever fra i år at antall fiskedøgn som er benyttet på sesongkort skal registreres.
Det er ingen endring i prisene fra i fjor, Kvina Elveierlag har redusert prisen på sesongkort tilsvarende de utmeldte fiskerier.
Vi planlegger å ha kortsalget i gang fra tirsdag 19.mai.

Gullestad/Prestegarden vald har vedtatt følgende kortpriser for 2009 sesongen:
Sesongkort: kr 750,-
Døgnkort:....kr 150,-
Ungdom ut det året de fyller 18 får 50% rabatt.
Barn under 16 år fisker gratis.

Kvina Elveierlag
har vedtatt følgende kortpriser for 2009 sesongen:
Sesongkort: kr 600,-
Døgnkort:....kr 150,-

Kvina Laksefiskerier har vedtatt følgende kortpriser for 2009 sesongen: kvinalaksefiskerier.no


Nå er det mulig å skaffe seg Fiskeravgiftskort 2009 på nett. Les her


Høringssvar pumpekraftverk Sira-Kvina.

Sira-Kvina har søkt konsesjon på utvidelse av Tonstad Kraftverk til å omfatte tilleggsinstallasjon som gjør det mulig å pumpe vann fra Sirdalsvannet og tilbake til Homstølvann i Kvina. Søknaden har ligget ute til høring og det har vært avholdt informasjonsmøte.

Høringsfristen gikk ut 7.mars og Kvinesdal JFF har avgitt høringsuttale.
Overføring av vann til Homstølmagasinet fra Siravassdraget medfører at parasitter og mikro-organismer kan overføres til Kvinavassdraget.
Gjennom minstevannføringsslipp og overløp på Homstølmagasinet kan disse forurense hele vassdraget.
Vi er bekymret for fremtidige overføring av sykdommer og har avgitt uttale deretter.


Les høringssvar.




Revisjon av lakseloven.

Endringer i "Lov om laksefisk og innlandsfisk" er ute på høring. De mest omfattende endringene som foreslås, er innføring av krav til obligatorisk
organisering av fiskerettshaverne i laksevassdrag (§ 25), og lovfesting av ordningen med nasjonale laksevassdrag (NLV) og nasjonale laksefjorder (NLF) (§ 7a). Selve ordningen med NLV og NLF er allerede innført gjennom plenarvedtak i Stortinget.

Andre viktige endringer er:

- kommunens ansvar for å ivareta fiskens leveområder innskjerpes
- fiskeretten kan holdes tilbake ved salg av statlig eiendom
- kommunenes plikt til å utnytte fisket på sine eiendommer til beste for allmennheten også skal gjelde for heleide kommunale selskaper
- det skal utarbeides driftsplan i vassdrag med obligatorisk organisering
- det kan stilles vilkår for alle typer tiltak innen lovens virkeområde som får offentlig støtte
- det kan gis pålegg om fiskekultiveringstiltak selv om det ikke er utarbeidet driftsplan for et vassdrag
- aldersgrensen for betaling av fiskeravgift heves fra 16 år til 18 år
- det innføres en hjemmel for å unnlate å åpne for fiske i vassdrag eller deler av vassdrag hvor fangstoppgave ikke innleveres
- reglene for behandling av beslaglagte redskaper forenkles

Les Høringsbrev.
Les Lovspeil.





Potensial for produksjon av laks i Kvinavassdraget.


Rapporten "Potensial for produksjon av laks i Kvinavassdraget" med undertittel "Vurdering av tapsfaktorer og forslag til kompensasjonstiltak" er nå offisielt utgitt.
NINA har på oppdrag fra "Fagråd for fisk" utarbeidet rapporten som en presisering av tidligere rapporter. Disse tidligere rapportene ligger på "Rapporter".
Sira-Kvina har finansiert rapporten.


Enig i hovedkonklusjoner.

Kvinesdal JFF er enig i hovedkonklusjonene i rapporten. Det meste i rapporten har vi hatt kunnskap om fra før, men nå er det satt tall med underliggende dokumentasjon på problemstillingene.

Stort smolttap i turbiner.
Vi var klar over at smolttapet i turbinene var stort, men det overrasket oss at det var så stort som 70% og dette er konservativt vurdert. Vi har til det kjedsommelige påpekt at utgang av smolt fra Rafossbassenget er en mer preserende oppgave å løse enn oppgang i Ramndalen.
Kvinesdal JFF vil prioritere opp denne oppgaven på topp i tiden som kommer. Les mer.



Strengere regler for laksefisket fra 2008.

Rapportert fangst av atlantisk laks er blitt redusert med 80% siden 1980. Alarmklokkene har ringt en stund, og nå tar DN grep. Det er i gang en prosess som skal lede frem til nye regler for laksefiske i sjø og elv for perioden 2008-2012.
Grunnlaget for fiskereglene er vassdragenes utnyttelse av produksjonsgrunnlaget. Det legges opp til betydelige innstramminger i fisket for å styrke de mange svake bestandene av villaks.

Prosess

Direktoratet for naturforvaltning som fastsetter bestemmelsene for sjøfisket.
Fylkesmannen fastsetter bestemmelsene for elvefisket etter retningslinjer utarbeidet av DN.
Et hovedformål med reguleringene av både sjøfisket og elvefisket er å sikre at fisket etter villaks ikke er hardere enn at det er tilstrekkelig med gytelaks i alle vassdrag.
Les mer.



Statsbudsjettet: Bjørnøy holdt hva hun lovet nok en gang.


Kvinesdal Jeger- og Fiskerforening er fornøyd med signalene i statsbudsjettet for vilt- og fiskeforvaltningen. En styrking av arbeidet med bekjempelse av gyro, stabilitet i kalkingen, mer til forebyggende rovvilttiltak og en forutsigbar prispolitikk på jakt- og fiskeravgiftene er positive elementer. Og Helen Bjørnøy holdt det viktigste for oss lokalt - stabile kalkingsbevilgninger.

Fra statsbudsjettet:

Kalking
Bevilgning til kalking og lokale fiskeformål foreslås videreført på samme høye nivå som i 2007, det vil si 88 millioner kroner.

Villaks
Midlene til bekjempelse av Gyrodactylus salaris foreslås økt med 14 millioner kroner til 45 millioner kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 2007. Samlet foreslås det å øke bevilgningene til villaks med 18,3 millioner kroner til totalt 121,5 millioner kroner i forslaget til budsjett for 2008. Sistnevnte tall inkluderer 40 millioner kroner av kalkingsbevilgningen. Ekstrabevilgning på 20 millioner kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett er ikke medregnet.



Tallfester behovet for gytebestand i lakselver.


Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra DN for første gang beregnet hvor store gytebestandene bør være i norske lakseelver, og hvor mange lakseegg som er nødvendig for å opprettholde bestandene. Kvinesdal JFF har gjennomgått rapporten og sett på hvordan dette slår ut for Kvina.

Strengere regulering
DN skal for perioden 2008-2012 fastsette nye reguleringer for laksefisket.
Rapporten vil bli brukt som en del av grunnlaget for fastsettelse av reguleringene av neste års laksefiske.
Reguleringene som blir fastsatt i februar og mars neste år – for henholdsvis elvefisket og sjøfisket – vil stort sett bli strengere.

Les mer



Jonny lander sesongens siste laks - for 180 graders filmprosjektet.

Etter sesongslutt ble det søkt Fylkesmannen om å få fiske en laks i forbindelse med innslag i det pågående arbeid med 180 graders filmprosjekt.

Reklamebyrået IDE stillte med kamera og tre utskremte fiskere fra Kvinesdal JFF forsøkte etter beste evne å lure laksen til å bite på.

Etter en drøy times økt i Farhølen fikk Jonny kontakt med en laks på 6-7 kg som ga en fin kamp og filmteamet nok bilder og action til prosjektet sitt.
Laksen, som var en godt brun hannlaks ble satt ut igjen.

180 graders filmprosjektet er et samarbeid mellom Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal.

 










Kvina undersøkes for Gyrodactylus Salaris.

Kvina er undersøkt for parasitten Gyrodactylus Salaris, eller bare kalt gyro.

Mattilsynet har et overvåkingsprogram for en rekke elver for lakseparasitten gyro.
30 lakseunger er fanget i Kvina og sendt inn til analyse, det samme ble gjort i 2006.

Det er ikke registrert gyro i noen elver mellom Drammenselva i øst og Lærdalselva i vest, men smittefaren er økende med kalking av vassdragene på Sørlandet.

Les mer



Fangstrapportering i Gullestad/Prestegarden Vald.

- Har du årskort i Gullestad/Prestegarden Vald.
- Har du tilgang på internett
Ja, da kan du rapportere fangst i valdet direkte på nett.

Du trenger fiskekortkode for å få tilgang til fangstrapporteringen. Koden er personlig, du kan få den tilsendt ved å ta kontakt med Randulf Øysæd på telefon 38350189 eller e-post: roysad@online.no
Den samme ordningen gjelder for Kvina Elveierlag sine soner, men du trenger egen fiskekortkode for rapportering her.


Lygarbu på Fidjan

Det er satt opp lygarbu modell Galdal på Fidjan .

I forbindelse med fiskeplassen er det også søkt Statens Vegvesen om lommeparkering langs riksvei 465.
Det vil i så tilfelle bli fyllt ut et par meters bredde og 12-15 meters lengde ved stien ned til lygarbua.


Utsikt gjennom vindu. Bedre enn TV'en i stua.


Som de fleste vil observere så står det en rekke bambusstikker på området mellom veien og elva. Dette er markering av nyplantede lauvtrær som skal erstatte granskogen som stod her tidligere.
Vi ber om at fiskere tar hensyn til beplantningen og ikke fjerner stikker som markerer planten. Dersom planten synes å være i veien for ferdsel skal det tas kontakt med Kvinesdal JFF v/Randulf Øysæd.


Smoltfelle i Kvina

1.mai ble det satt ut smoltfelle i Kvina for å følge smoltens vandring mot havet.

Smoltfella, som er ei ruse med ledegarn, er plassert på Fidjan like ovenfor stadion. Hensikten er å fange utvandrende laksesmolt for å kunne finne frem til tidspunktet for smoltutvandring i Kvina.

Smoltutvandringen strekker seg over periode på ca en måned, men ca 80% av smolten går i løpet av ei uke, det er denne toppen som det er viktig å få kartlagt. Data som vanntemperatur, vannføring, månefase, dagslengde er med på å styre tidspunkt for utvandring.
Det er også prosjekter i Mandalselva, Otra og Tovdalselva slik at en kan sammenligne data for de forskjellige vassdrag.

Kvinesdal JFF har påtatt seg ansvaret for røkting og telling av smolt. Smoltfella vil bli stående ut mai måned. Rusa er leid av Innfiske as i Evje og prosjektet er finansiert av Sira-Kvina.

1. tømming av ruse

Det ble 800 laksesmolt i rusa på 3 dager, et snitt på ca 266 pr døgn. I tillegg var det en del parr og ørret. Etter 5 mai er fangstene redusert til mindre enn 10 smolt pr dag.









Laksesmolt og ørret i bøtta.


Ny kalkdoserer i Litlåna.

Fylkesmannen har bevilget 3.8 millioner kroner til optimaliseringsdoserer i Litlåna.

Som forventet er det nå bevilget penger til igangsetting med optimaliseringsdoserer i Litlåna. Kvinesdal JFF har i flere år vært påpekt den dårlige vannkvaliteten som Litlåna i perioder bidrar med, og dermed skaper dårlige forhold i store deler av nedre del av Kvina også.

Kalkforbruket i Litlåna forventes å ligge på samme nivå som idag, optimaliseringsdosereren skal sørge for å fordele kalken slik at denne utnyttes til å jevne ut de sure episodene som oppstår i nedre deler av Litlåna. Disse surstøtene fører til giftige blandsoner der Litlåna møter Kvina. Les mer om begrunnelsen fra Kvinesdal JFF her.


2.5 tonn med laks i Kvina sesongen 2006.

Laksesongen 2006 følger den positive trenden med økte laksefangster i Kvina. Det ble fisket 739 laks med en totalvekt på 2.492 kg, verre er det med sjøauren som er registrert med kun 113 kg.

Bra mellomlaksår
Fangststatistikken (meny venstre side) er oppdatert og den viser et godt mellomlaksår. Gjennomsnittsvekta for laks lå på hele 3,3 kg, og det er godt over de andre elvene i regionen som ligger på ca 2,3kg. Det er fisket mindre antall laks enn i fjor, men den store andel mellomlaks drar totalfangsten ca 500 kg høyere enn fjoråret. Også andelen av storlaks (over 7 kg ) økte til det dobbelte og bidrar til det gode resultatet.
Det rapporteres om en god mellomlakssesong på landsbasis.

Varmt vann
Et par fine flommer i mai og en i juni sørget for at det var godt med fisk på elva da sesongen startet. Fisket startet relativt bra sammenlignet med tidligere år, men så kom varmen og tørken. Den varme og tørre sommeren skapte problemer både for fiskere og fisken. Temperaturer på 25 grader i vannet i lengre tid er tett på hva laksen tåler av varme og fisket var labert i lange perioder. Men som vanlig kom flommen alle ventet på. I slutten av august ble det registrert over 1 tonn med fisk på land på en uke.

Sentrumsfiske
Gullestad og Prestegarden Fiskeri samarbeider om forvaltningen av fisket i sentrum. Det ble registrert fangst på 1.6 tonn laks i sentrumsområdet i år (1,2 tonn i fjor), og det er ikke mange elver som kan vise til slike fangster i 5-10 minutters gangavstand fra kommunesenteret.
Resultatet for samarbeidsvaldet er bra når en sammenligner med resten av elva fanget 900 kg med laks.


Miljøvernminister Helen Bjørnøy holdt hva hun lovet - Kalkingsmillionene på plass
I statsbudsjett for 2007 er kalkingsbevilgningene økt med 18 millioner til 88 millioner. Nivået på bevilgningene er nå på et nivå som samsvarer med Direktoratets anslag for å opprettholde kalkingen i årene fremover, samt igangsette en del nye prosjekt dersom nivået holdes..
Det betyr at optimaliseringsdosereren som er planlagt i Litlåna kan komme på plass innen rimelig tid.
Viktigst i denne saken er at det er lagt et nivå på bevilgningene som skal være forutsigbare, og at avslutning av kalkingsprosjekt ikke skal gjennomføres før det er faglig forsvarlig.


Nytt vannmål Kvina - 14 dagers kurve
SiraKvina har etter forespørsel fra Fagråd for Fisk lagt ut nytt vannmål på sin internettside. Vannmålet viser en kurve med målinger hver time de siste 14 dager.
Se vannmål her:Vannkurve Kvina


Laksefangst 2005 i Kvina

Fangststatistikk for 2005 er oppdatert.

På bildet prøver Magne å få laksen til å bite på flua.
Det ble tatt nesten 2 tonn med laks i Kvina, men lite sjøaure.

Gulletstad/Prestegarden vald ble det registrert 1,2 tonn med laksefisk i 2005 sesongen. Fiske var i år som i fjor best på slutten av sesongen.

Tallene for ungfiskundersøkelsen viser en økning i yngel og nedgang i ungfisk.


Barnas fiskedag 2005
Barnas fiskedag ble avholdt ved Rødlandsvannet 12 juni.

Se bildene her

Revisjon av konsesjonsvilkår Sira-Kvinakonsesjonen
Møtet ble avhold i kulturhuset og samlet ca 40 personer fra Kvinesdal og Sirdal.
Rune Flateby (bildet ) fra NVE gikk gjennom prosessen vedrørende revisjon av konsesjonsvilkår og forsamlingen fikk en grei orientering selv om NVE ikke kunne gå inn på Kvina spesielt.
Se lysark fra foredraget her (pdf 1.4 mb)

 


Laks og sjøaurefangstene i Vest-Agder 2004

Fangstresultatene for lakse- og sjøaurefisket i sjø og elvene i Vest-Agder i 2004 er nå klare. Fangstene i elvene var bra til tross for lav vannføring i store deler av sesongen. Det er en nedgang i sjøfangstene

Les mer
på Fylkesmannen nettside.

 

 


  Yngel og ungfisk nedstrøm Terskel v/Stadion

NINA har utarbeidet rapport over status for produksjonsområdene nedstrøms terskel v/Stadion til brakkvannssonen ved Klosterøya.
Rapporten viser at produksjon av smolt er 1/10 del av hva den burde vært utfra gyting og yngeltetthet. Flaskehalsen er mangel på gunstige oppvekstarealer når laksungene blir eldre.
Rapporten er utarbeidet som en del av kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med foreslåtte biotopforbedrende tiltak nedstrøms terskel.
Undersøkelsen omfatter også temperaturlogging og oppvandringsforsøk med radiomerket laks som skal gjennomføres i løpet av året.
Les mer
(pdf 5,4Mb).

 


Fagråd for Fisk Kvinesdal

Fagråd for fisk har utarbeidet en status for arbeidet 1999 -2004.
Rapporten gir i stikkordsform de oppgaver som er løst og det pågående arbeidet.
Fagrådet består av medlemmer fra fylket, kommunen, regulantene, elevelag, fiskerforening og grunneierlag.
Les mer
(pdf 250k).

 



Laksen tilbake i kalkede vassdrag

Laksen som produseres i de kalkede vassdragene i dag gir et viktig bidrag til bevaring av den norske villaksen.
Etter år 2000 er det hvert år fanget 33 - 41 tonn laks i de tjue kalkede elvene på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Før kalkingen startet var den årlige fangsten knappe to tonn. Dagens fangst tilsvarer litt i underkant av ti prosent av det totale oppfiskede kvantumet av laks i norske elver. Det viser en fersk rapport som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjort på oppdrag fra Direktoratet for naturforskning (DN).
Les mer
(pdf 2.2Mb).


Ungfiskundersøkelse 2004

Ungfiskundersøkelsen 2004 er ferdig. Det foreløpige resultatet er omtrent som fjoråret når det gjelder anadrom strekning.
Bjørn Mejdell Larsen fra NINA (bildet) opplyser at nå har ørekyta nådd ned til fiskestasjonen ved Gjemlestad i Litlåna.
Oppstrøms Galdalsvannet er tettheten av ørekyte stor, mens det nedenfor er mer sparsommelig.
Dersom noen har opplysninger om plasser hvor ørekyta har etablert seg nedstrøms Galdalsvann, vennligst ta kontakt med miljøvernleder eller Randulf Øysæd i KVJFF.

 


Barnas Fiskedag 2004

Tradisjonen tro arrangerte Kvinesdal JFF Barnas fiskedag ved Rødlandsvannet søndag 6 juni. 40 voksne og barn møtte opp til en begivenhetsrik dag.
De voksne i Fiskeutvalget hadde juksa litt med å sette ut garn kvelden før for å sikre grillmat, men det skulle vise seg unødvendig. Totalt ble det dratt opp 120 aure, flesteparten havnet på grillen, men noen av de yngste måtte jo ha med fangst hjem for å vise frem resultatet. Ikke rart at Rødlandsvannet blir omtalt som Barnas Fiskevann.
Selv om det var fiske som var hovedaktiviteten, ble det også arrangert en enkel natursti for de yngste. Alle som gjennomførte naturstien ble premiert med en eller annen form for fiskeutstyr.
De eldste likte seg som vanlig best rundt kaffebålet, men all nødvendig bistand til de minste ble utført med entusiasme. Med det engasjement som de yngste viser blir nok denne tradisjonsrike fiskedagen fortsatt et fast innslag i årene som kommer.

Bildene ser du her.


Fiskeregler i Vest Agder

Fylkesmannens miljøvernavdeling har satt sammen de viktigste reglene for fiske etter laks, sjøaure og innlandsfisk i Vest-Agder. De har også tatt med noen av reglene for fritidsfiske etter saltvannsfisk.

Les mer



Ny forskrift om fredningssoner for fiske utenfor laksevassdrag

Fylkesmannen har fastsatt forskrift om fredningssoner for fiske i sjøen utenfor vassdrag med laks og sjøaure i Vest-Agder. Det er opprettet fredningssoner utenfor Kvina, Feda, Lygna, Audna, Mandalselva, Lundeelva, Songdalselva, Otra og Tovdalselva. Forskriften gjelder fra og med 1. juni 2004.

Les mer






test av pdf

....


INFO:
Laksefiske i KVINA:



Aktuelt:

NettPortal Kvinesdal JFF